Plassering og tilgjengelighet

Førskolebarn - barnehagetjeneste#

Barnehagetjenestene bør lokaliseres sentralt i sykehuset og i nær tilknytning til de kliniske områdene der barn oppholder seg. Plasseringen må legge til rette for enkel tilgang for innlagte barn, dagpasienter og deres foresatte, samtidig som tilbudet er skjermet fra støy, tung trafikk og andre belastende sykehusmiljøer.

• Kort avstand til barne- og ungdomsavdelinger.
• Universell utforming og trinnfri adkomst.
• Enkel tilgjengelighet for barn med redusert mobilitet, medisinsk utstyr eller behov for ledsager.
• Nærhet til egnede utearealer for lek og aktivitet.
• Mulighet for både felles aktiviteter og skjermede soner.
• God logistikk mellom sengeposter, poliklinikk og barnehagetilbud.
• Fleksibilitet for å kunne gi tilbud både i egne lokaler og ved seng for barn som ikke kan forlate behandlingsområdet.

For barn i psykisk helsevern bør lokalisering og adkomst vurderes særskilt med tanke på trygghet, skjerming og tilpassede aktivitets- og læringsarenaer. Kunnskapsbanken fremhever betydningen av nærhet til behandlingsenhetene og en fysisk utforming som støtter barnas deltakelse, mestring og trivsel.

Skole#

Sykehusskolen bør være lett tilgjengelig for barn og unge som mottar helsehjelp, og lokaliseres slik at deltakelse i undervisning kan inngå som en naturlig del av behandlingsforløpet. Skolens plassering skal bidra til lav terskel for deltakelse, samtidig som elevenes behov for trygghet, skjerming og tilhørighet ivaretas.

• Lokaliseres i nærhet til de kliniske enhetene som betjener målgruppen, slik at elever enkelt kan delta mellom undersøkelser og behandlinger.
• For psykisk helsevern bør skolen være samlokalisert eller ha nær tilknytning til behandlingsenheten for å senke terskelen for oppmøte.
• Det bør vurderes separat og skjermet inngang ved skole for barn og unge i psykisk helsevern (BUP).
• Undervisningsarealene bør være lett tilgjengelige fra sengeposter, dagbehandling og poliklinikk. Dette reduserer belastningen ved forflytning og øker muligheten for deltakelse.
• Skolelokalene bør være universelt utformet og tilgjengelige for elever med ulike funksjonsnivåer og medisinske behov.
• Utearealer og aktivitetsarealer bør være lett tilgjengelige og kunne brukes som en del av undervisningen.
• Arealer for somatikk og psykisk helsevern kan ha ulike lokaliseringsbehov og bør vurderes særskilt. Kunnskapsbanken beskriver at skolearealer for barneavdeling (somatikk) og psykiatri bør holdes adskilt.

Skolen bør fremstå som et ordinært læringsmiljø og ikke som en del av behandlingsarealet. Lokalene bør være åpne, fleksible og tilrettelagt for ulike undervisningsformer, med mulighet for både fellesskap, individuell oppfølging og skjerming ved behov.