Nærhetsbehov og fleksibilitet, elastitet og generalitet

Førskolebarn - barnehagetjeneste#

Nærhetsbehov#

Barnehagetjenesten bør lokaliseres i nærhet til barne- og ungdomsavdelinger, dagbehandling, poliklinikk og øvrige aktivitetstilbud for barn. Kort avstand til pasientområdene reduserer belastningen ved forflytning og gjør det enklere for barn å delta i lek, stimulering og pedagogiske aktiviteter som en del av hverdagen under sykehusoppholdet. Tjenesten bør også ha god tilgjengelighet til utearealer og skjermede aktivitetsområder. Tilsvarende beskrives for sykehusskole behov for nærhet til barne- og ungdomsavdelinger samt øvrige aktivitets- og oppholdstilbud.

Det bør legges til rette for:

• Enkel adkomst fra sengeposter og behandlingsområder.
• Mulighet for aktiviteter både i egne lokaler og ved barnets seng ved behov.
• Nærhet til toaletter, garderobe, hvilemuligheter og utearealer.
• Gode møterom og arbeidsplasser for pedagogisk personale og samarbeidspartnere.

Fleksibilitet#

Arealene bør kunne tilpasses ulike aldersgrupper, funksjonsnivåer og aktivitetsformer. Rommene må kunne brukes til både fri lek, organiserte aktiviteter, samlingsstunder, foreldresamarbeid og individuell oppfølging. Det bør være mulig å dele større rom inn i mindre soner for ulike aktiviteter, tilsvarende prinsippene som beskrives for undervisnings- og aktivitetsarealer innen psykisk helsevern.

Elastisitet#

Tjenesten bør kunne håndtere variasjoner i antall barn, oppholdstid og aktivitetsbehov uten omfattende ombygginger. Arealene bør derfor dimensjoneres slik at kapasiteten kan økes eller reduseres gjennom fleksibel bruk av rom og soner.

Generalitet#

Rommene bør ha en generell utforming som gjør dem anvendelige til flere typer aktiviteter over tid. Dette innebærer robuste, universelt utformede arealer med fleksibelt inventar og teknisk infrastruktur som kan understøtte endrede pedagogiske behov, nye arbeidsformer og ulike brukergrupper uten større tilpasninger.

Skole#

Nærhetsbehov#

Sykehusskolen bør ha nærhet til de kliniske enhetene den betjener, slik at undervisning kan integreres i pasientforløpet og være lett tilgjengelig for elevene. For psykisk helsevern (BUP) anbefales lokalisering i tilknytning til behandlingsenheten for å sikre lav terskel for deltakelse.

Det bør legges til rette for:

• Nærhet til barne- og ungdomsavdelinger.
• Nærhet til aktivitets- og oppholdstilbud for barn og unge.
• Garderober og toaletter i tilknytning til undervisningsarealene.
• Møterom og arbeidsplasser for lærere i nærhet til inngangs- og mottaksområder.
• Direkte sammenheng mellom praktisk-estetiske læringsarealer, lagerfunksjoner og eventuelle uteområder som kjøkkenhage og aktivitetsarealer.
• Undervisningsmuligheter på pasientrom og i isolatenheter ved behov.

Fleksibilitet#

Sykehusskolen må kunne tilpasses stor variasjon i elevenes alder, funksjonsnivå, helsetilstand og undervisningsbehov. Det er behov for fleksible undervisningsrom som kan benyttes til individuell undervisning, små grupper og større fellesskap.

Arealene bør:

• Kunne deles inn i mindre soner eller grupperom ved behov.
• Støtte ulike undervisningsformer, inkludert digital undervisning og kontakt med hjemmeskolen.
• Ha fleksibel møblering som enkelt kan omorganiseres.
• Tilrettelegge for både faglig arbeid, sosialt samvær og praktisk-estetiske aktiviteter.

Elastisitet#

Skolen bør kunne håndtere endringer i elevtall, gruppesammensetning og undervisningsformer uten større ombygginger. Arealene bør derfor kunne utvides, deles eller sambrukes med andre funksjoner ved behov. Dette er særlig viktig fordi elevgrunnlaget varierer over tid og mellom ulike pasientgrupper.

Generalitet#

Undervisningsarealene bør utformes generelt og robust slik at de kan benyttes til flere typer læringsaktiviteter over tid. Rommene bør understøtte teoretiske fag, praktisk-estetiske fag, sosial læring, digitale læringsformer og tverrfaglig samarbeid uten omfattende tilpasninger.