Det skal tilrettelegges for at ingen ansatte utsettes for helseskadelige faktorer gjennom sitt arbeid eller opphold. Eksempler på dette er inneklima, kjemikalier, stråling, biologisk faktorer, ergonomisk belastninger, trusler og vold m.m.
Sikkerhetsbegrepet kan deles inn i
Sikkerhet = Sikkerhet for at personer ikke kommer til skade mens de mottar spesialisthelsetjeneste.
Sikring = Sikkerhet for at personer ikke rømmer, personer trenger seg inn for å utsette innlagte for fare eller bryter personvern/integritet
Ytre vold og trusler
Fysisk sikring, terror, vold og trusler internt og eksternt er et aktuelt tema i alle sykehus. Vold og trusler er den vanligste årsaken til registrerte skader på norske sykehus. Akuttmottak og legevakter er utsatt. Ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) er for eksempel mer enn 70 % av sakene som meldes som ansattskade relatert til vold og trusler (hele sykehuset).
Det er utarbeidet en veileder for sikring av sykehusbygg i regi av HOD (2020). Veilederen inneholder råd om mulige risikoreduserende tiltak som:
- Funksjonelle avgrensninger
- Visuell oversikt over avdelingen reduserer trusselnivå, får raskere hjelp
- Fluktveier fra behandlingsrom
- Dette får konsekvenser for plassering av f.eks. arbeidsbord med PC (nær døren)
- Etablering av to dører i enkelte rom
- Dører som slår ut hvis bruk av slagdør
- Minst ett av undersøkelsesrommene bør innredes med hardført interiør
- «skuddsikkert» glass i ekspedisjon, arbeidsstasjon
- Organisatoriske avgrensninger
- Bemanning
- Adgangskontroll
- Voldsalarm
- Innbruddsalarm
- Kameraovervåking av området
- Opplæring av personalet, trene på håndtering av situasjoner
Pasientsikkerhet
Definisjon på pasientsikkerhet: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.
Pasienter som ankommer akuttmottaket kommer fra legevakt, fastlege, sykehjem, andre sykehus eller hjemmefra. Pasientene er av ulik hastegrad, noen er ferdig diagnostisert, andre ikke. Kompleksiteten i pasientsammensetning gjør at akuttmottaket kan betraktes som en høyrisikosone for pasientsikkerhet.
Nasjonalt eksisterer det et pasientsikkerhetsprogram (2014-2018) med målsetting at det skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten.Programmet er et oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), og har tre hovedmål:
- Redusere pasientskader
- Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
- Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
Kunnskapssenterets læringsnotat «Akuttmottak – risikosone for pasientsikkerhet» beskriver i en systematisk oversikt om pasientsikkerhet i mottaksavdelinger og akuttmottak: «helsepersonell i akuttmottak har kanskje de minst ideelle fysiske og følelsesmessige arbeidsforhold i helsetjenesten, noe som øker sjansen for pasientskade»
Kunnskapssenterets funn fra læringsnotatet:
- Svikt eller mangler i alle faser av mottaksforløpet
- Kapasitetsproblemer – overbelegg og kapasitetsproblemer er internasjonalt beskrevet i litteraturen under «crowding», eller overbelastning, definert som «en situasjon hvor behovet for akutte helsetjenester overstiger muligheten til å gi et kvalitativt godt tilbud innen rimelig tid». Dermed er overbelastning assosiert med høyere dødelighet og dermed er en pasientsikkerhetsrisiko.
- Liten endring fra Riksrevisjonens og Helsetilsynets funn 2007 og 2014 og 2019