Her oppsummeres hovedfunn fra evalueringer av sykehusprosjekter som er gjennomført i regi av Sykehusbygg eller andre.En mer utførlig beskrivelse finnes i vedlegg 5. Dette vedlegget vil bli oppdatert etter som nye evalueringer kommer til.
Evaluering av Nordlandssykehuset, Vesterålen
Sykehusbygg HF gjennomførte i 2017 evaluering av Nordlandssykehuset, Vesterålen på oppdrag fra Nordlandssykehuset HF. Sykehuset har et opptaksområde på 30 445 pasienter per 1/1-2019. Opptaksområdet omfatter Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes og Andenes. I NPR data (2018) var det registrert 3645 akuttpasienter og 633 planlagte (sum 4278). Dette tilsvarer andre sykehus som Sandnessjøen og Mo i Rana, Helgelandssykehuset, UNN Narvik, og Helse Bergen, Voss.
Akuttmottaket er samlokalisert med ambulansestasjonen og plassert mellom kommunal legevakt og traumerom og med nærhet til intensiv (tung overvåkning) og til oppvåkning/dagkirurgisk område. Evalueringen mht. til akuttfunksjon viste at
- Ansatte var spesielt fornøyd med at akuttmottak og intensivrom lå nært hverandre
- Antall pasienter kan variere mye, men personalet mente at akuttområdet i hovedsak har god
kapasitet for mottak av pasienter. Unntaket er hvis det kommer inn flere pasienter med store skader på en gang. De ansatte har erfart at traumerommet (35 m2) ikke har plass til to pasienter samtidig, og bruk av undersøkelsesrom som ligger et stykke unna kan være en utfordring bemanningsmessig - Det var planlagt med 3 rom med observasjonssenger som skulle benyttes av pasienter med akutte tilstander med forventet utskrivning innen 24 timer eller som trengte avklaring mht. videre utredning og behandling i sykehuset. Ved innflytting ble det besluttet at observasjonssengene ikke skulle settes i drift. I dag benyttes rommene delvis som en buffer for mottak av pasienter, men gjennom intervjuene kom det fram at sengene har vært omdiskutert. Selv om akuttforløpet fungerer uten observasjonssenger, mente flere at observasjonssenger kunne ha hindret unødige innleggelser
- Det er arbeidsplasser i en åpen arbeidsstasjon. Støy gjør det vanskelig for legene å bruke talegjenkjenning her
- Den interkommunale legevakten var samlokalisert med akuttmottaket og samorganisert inntil sommeren 2016.Høsten 2017 ble det igangsatt ombygging for å få et tydeligere skille mellom nivåene, dvs. mellom mottak av pasienter som skal til legevakt og de som skal til akuttmottak. I 2019 ble samlokaliseringen avviklet, og den interkommunale legevakten ble flyttet til Sortland.
Evaluering av Sykehuset Østfold, Kalnes
Sykehusbygg HF gjennomførte i 2019/2020 evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Evalueringen omfattet bl.a. læringspunkter for andre sykehusprosjekt. Her gjengis en kortfattet oppsummering av læringspunkter fra akuttområdet ved Sykehuset Østfold Kalnes:
- Plassering av akuttmottak i bygget og intern plassering av rom må planlegges med tanke på framtidig utvidelse av mottaksfunksjoner.
- Den fysiske utforming med plassering av rom bør understøtte ansattes mulighet for oversikt både over pasienter og kollegaer.
- Utformingen bør planlegges slik at man oppnår lineære forløp for alle hastegrader, pasienter som er gående og på båre.
- Plassering og bruk av akutt poliklinikk og skadepoliklinikk bør vurderes ut fra sykehusets størrelse og funksjon. Vurderingen bør omfatte fordeler og ulemper knyttet til fag, ressursutnyttelse på rom, utstyr og personell.
- Det bør være nærhet til observasjonsplasser med forskjellig inklusjonskriterier (eller eksklusjonskriterier) og av forskjellig varighet. Noen (korttids observasjonsplasser < 5-8 timer) kan ligge i akuttmottak. Observasjonsplasser med lengre liggetid (24 timer) bør ligge i nærheten av akuttmottak. Dette gir en robust løsning med tanke på ressursutnyttelse av tilgang på rom og personell, ved massetilstrømning o.l.
- Rask diagnostikk har konsekvenser for vente- og liggetid: Nærhet og kapasitet på bildediagnostikk, rask tilgang på blodprøvetaking og -svar.
- Legge større vekt på logistikk; se pasientflyt, diagnostikk og total vareflyt m.m. samlet.
- I plassering av akuttheis må det sikres at plassering ikke bidrar til økt trafikk gjennom akuttmottaket eller kryssende trafikklinjer.
- Legge større vekt på kjent økning av smittepasienter, dvs. utforming og areal for å ivareta smittevern både i akuttmottak og for observasjonsplasser/-post.
- Redusere gangavstander/-tid ved å plassere rom og utstyr som er felles for alle brukere av arealet raskt og enkelt tilgjengelig.
- Et barriatrirom må planlegges med tilstrekkelig størrelse, og takheis må også gå inn på badet.
- Pauserom bør plasseres slik at det blir et friområde for ansatte, og slik at lyden av latter og prat ikke virker støtende på pasienter og pårørende.
- Tilstrekkelig kapasitet på plasser må beregnes ut fra landsomfattende data som viser vekst i antall akuttpasienter, inntid i døgnet, antall i samtidighet, alternativ organisering. I tillegg må det tas med i betraktning at flere pasienter i større grad diagnostiseres og ferdigbehandles i akuttmottak. Dette kan være arealkrevende, men vil gi økt kvalitet på pasientbehandling og redusere behov for innleggelse.
- Kompetanse i front, sikre at legene har arbeidsplasser nok i akuttmottaket og derved ikke forlater området.
Ta i bruk eksisterende og ny teknologi for å utnytte mulighet til å kommunisere raskere og enklere internt og eksternt, sann tids overføring av pasientdata og bilde fra skadested fra ambulansetjenesten til spesialister i sykehuset, kommunikasjon med primærhelsetjenesten m.m. Skjermer som viser aktivitet og ventetid på pasientflyt, hastegrader etc., kan være et hjelpemiddel til å forbedre pasient- og arbeidsflyt. Helse Sør-Øst har utarbeidet en kortversjon Sluttrapport Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes. Kapittel 8.9 i denne rapporten omhandler læringspunkter for planlegging av akuttmottak, og ligger som vedlegg 5.