I 2024 publiserte Sykehusbygg HF rapporten «Erfaringer fra covid-19-pandemien: Bygningsmessige tilpasninger og endringer», som omfatter en kunnskapsinnhenting av internasjonale og nasjonale erfaringer fra pandemien.11
Selv om covid-19-pandemien rammet landene forskjellig, samt at strategier og tiltak ble gjennomført med noe ulikt i omfang, viser kunnskapsinnhentingen at det er stort samsvar mellom erfaringer og hovedfunn fra gjennomgangen av norske sykehus under covid-19- pandemien og internasjonale funn.
Fra SB HF sin rapport gis nedenfor en oppsummering av fire sentrale læringspunkt.
- Ensengsrom er bedre egnet til å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner enn flersengsrom.
- Sykehus som hadde kapasitet/areal slik de kunne ivareta adskilte forløp (pasienter, ansatte og varer), skille pasienter med smitte fra øvrige pasienter og sørge for avstand mellom ansatte, kunne legge bedre til rette for smittevern og drift.
- Nyere sykehus og sykehus under planlegging og bygging, har fordeler fordi de bygges i henhold til nye krav og veiledere for smittevern, bygg- og teknikk.
- Det vanligste tiltaket under pandemien har vært endringer i eksisterende sykehus. Midlertidige arealer, brakker eller telt tilknyttet sykehus har også blitt benyttet. Internasjonalt ble feltsykehus og tilpasninger av andre bygg som for eksempel konsertsaler, vanligvis brukt sporadisk eller i ekstreme tilfeller.
Rapporten viser også til prinsipper som bør vurderes og benyttes i planlegging av nye sykehus ved framtidige pandemier. Kort oppsummert gjelder dette følgende områder/tema:
- Ivareta fleksibilitet
- Mulighet for seksjonering
- Separat flyt, flere innganger
- Flere rom med adkomst utenfra i akuttmottak og infeksjonsenheter
- Venteareal
- Utforming av areal for pårørende og andre besøkende
- Standardisering for å fremme industrialisering
- Planverk
- Helsepersonell
- E-konsultasjon
- Samhandling
- Beredskap
- Internasjonalt samarbeid
- Medisinske gasser
Det er viktig å ta høyde for framtidige pandemier, samtidig som hverdagsberedskapen må ivaretas. Dette innebærer håndtering av sesongbaserte luftveisinfeksjoner, massehendelser, naturkatastrofer og krig. Erfaringer fra pandemien kan derfor benyttes for å ivareta utfordringer knyttet til slike hendelser.