Framskriving av antall polikliniske konsultasjoner og beregning av antall rom
Den kliniske virksomheten til disse funksjonene er ofte to-delt. En del består av poliklinisk virksomhet som dimensjoneres kapasitetsbehovet ut ifra aktivitetstall fra et basisår som framskrives til et gitt år i framtiden ved hjelp av den nasjonale framskrivingsmodellen. Dette gjøres i utgangspunktet likt som all øvrig poliklinisk aktivitet, se avsnitt om framskriving av poliklinisk aktivitet.
Den andre delen er konsultasjon og behandling av inneliggende pasienter. Her registreres ikke aktivitet på samme måte. For inneliggende pasienter vil en del av konsultasjonene også utføres på pasientens sengerom. Dimensjoneringen må ta utgangspunkt i analyse av aktiviteten, erfaringstall og sammenligninger av andre sykehus.
For den administrative delen beregnes arealbehov til kontorplasser gjennom bemanningsframskrivingen.
En del av konsultasjonene, både for den polikliniske delen og for inneliggende pasienter vil ofte foregå på behandlerens kontor som også benyttes til administrativt arbeid. Da uten behov for spesialutstyr. I tillegg vil det være behov for spesialrom med plass til å utføre ulike prosedyrer, tester, øvelser etc. Rombehov vil være en miks av administrative arbeidsplasser, kontorer med plass til samtalebehandling og spesialrom. I tillegg kommer støtterom som lager, desinfeksjonsrom medisinrom etc. Her må man vurdere sambruk mellom funksjoner.
Når arealet er beregnet hver for seg kan man beregne og fordele arealet etter sykehusets driftsmodell.
Ofte søker man å sentralisere en del av disse funksjonene samlet, ofte rundt dag- og poliklinisk virksomhet og noe desentralt i det øvrige kliniske miljøet.
En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for somatikk kan leses her.