Opphold, psykisk helsevern og rus1B
For døgnpasienter pasienter i psykisk helsevern trekkes det ofte frem at fysiske omgivelser kan påvirke trygghet, ro og mulighet for å orientere seg i miljøet. I mange prosjekter blir det derfor lagt vekt på døgnområder med oversiktlige fellesarealer, siktlinjer som gjør det mulig for ansatte å være tilgjengelige uten å skape opplevelse av overvåkning, og korridorbredder som kan legge til rette for jevn bevegelse og lavere sosial tetthet.
Sengerom og tilhørende bad blir ofte planlagt som ensengsrom, og i enkelte tilfeller vurderer man løsninger der rommene tåler varierende belastning. I den forbindelse blir det noen steder brukt en robusthetsmatrise som verktøy for å beskrive hvor robust et rom kan være, og hvilke funksjoner det skal støtte. De fire nivåene — grønn, gul, oransje og rød — blir brukt for å skape et felles språk for vurderinger knyttet til risiko, aktivitet og materialbruk.
- Grønn omfatter gjerne administrative rom
- Gul ulike fellesarealer,
- Oransje rom der pasienter oppholder seg alene som sengerom og bad
- Rød rom med behov for særlig robusthet, slik man ser i enkelte sikkerhetspsykiatriske enheter.
I døgnområder inngår det ofte rom for skjerming, smittevernfunksjoner som kontaktsmitterom med forrom, samt desinfeksjonsrom. Felles oppholdsrom og tilgang til uteområder blir gjerne vurdert med tanke på både skjerming, oversiktlighet og brukbarhet gjennom året. I planleggingen inngår det også hensyn til pauserom og arbeidsstasjoner for ansatte, ofte plassert slik at personalet raskt kan orientere seg i avdelingen.
For pasienter som mottar ECT som del av et døgnopphold er det ofte behov for dedikerte behandlingsrom, observasjons‑ og oppvåkningsområder, samt rom som gjør skjermet oppfølging mulig for dem som kan ha uro eller forvirring etter behandling. I forbindelse med utvikling av nytt regelverk knyttet til tvang vurderer enkelte fagmiljø hvordan skjermingsarealer og alternative tiltak kan tilpasses mulig framtidig praksis.
Fysiske faktorer som tilgang til dagslys, utsyn og natur blir ofte brukt bevisst i døgnområder for å fremme ro og redusere stress. Belysning med døgnrytmeeffekt inngår også i enkelte prosjekter som et tiltak for å støtte struktur og stabilitet for pasienter med svingende døgnrytme.
Forskning
Sykehusbygg HF har i samarbeid med Centrum för vårdens arkitektur ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg, utviklet et forskningsbasert konseptprogram for lokaler for psykiatri.
På temasiden for psykisk helsevern og rus finner du en grundig gjennomgang av robusthet og sikkerhet.
Bygg for psykisk helse
Webinar fra Sykehusbygg HF 09.09.2022
100 år med psykiatriske sengeposter på Østmarka - fra sovesal til VitalRoom-
Kan et nytt akuttbygg for psykisk helse og en hundreårig psykiatrihistorie på Østmarka hjelpe oss å forstå hvilke generelle og spesifikke helseeffekter bygg kan ha for psykisk syke pasienter? I webinaret får dere høre mer fra forskningen fra St. Olavs hospital på skjerming, blåblokkert belysning og byggintegrerte radarer. I tillegg vil det bli presentert utvalgte resultater fra en gjennomført evaluering av Akuttbygget. Evalueringen retter oppmerksomheten mot erfaringer med utformingen, og undersøker hvordan bygget fungerer i hverdagen fire-fem år etter innflytting. I webinaret møter vi psykiater og avdelingssjef for psykiatrisk akutt- og mottaksfunksjon ved St.Olavs hospital, Knut Langsrud, og sykehusplanleggerne Lilian Leistad og Unni Dahl fra Sykehusbygg HF.