Dimensjonering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet skal sikre tilstrekkelig kapasitet og hensiktsmessige rammer for å møte pasientenes behov. Dette omfatter både arealer, bemanning og funksjonell utforming av tilbudet.
Behovet for dimensjonering påvirkes av pasientgrunnlag, behandlingsforløp og utvikling i tjenestene, herunder økt vekt på dagbehandling, poliklinisk aktivitet og samarbeid med kommunale tjenester. Fleksible løsninger er sentrale for å kunne håndtere variasjoner i aktivitet og framtidige endringer i behov.
Framskriving av antall polikliniske konsultasjoner og beregning av antall rom#
Den kliniske virksomheten til disse funksjonene er ofte to-delt. En del består av poliklinisk virksomhet som dimensjoneres kapasitetsbehovet ut ifra aktivitetstall fra et basisår som framskrives til et gitt år i framtiden ved hjelp av den nasjonale framskrivingsmodellen. Dette gjøres i utgangspunktet likt som all øvrig poliklinisk aktivitet, se avsnitt om framskriving av poliklinisk aktivitet.
Den andre delen er konsultasjon og behandling av inneliggende pasienter. Her registreres ikke aktivitet på samme måte. For inneliggende pasienter vil en del av konsultasjonene også utføres på pasientens sengerom. Dimensjoneringen må ta utgangspunkt i analyse av aktiviteten, erfaringstall og sammenligninger av andre sykehus.
For den administrative delen beregnes arealbehov til kontorplasser gjennom bemanningsframskrivingen.
En del av konsultasjonene, både for den polikliniske delen og for inneliggende pasienter vil ofte foregå på behandlerens kontor som også benyttes til administrativt arbeid. Da uten behov for spesialutstyr. I tillegg vil det være behov for spesialrom med plass til å utføre ulike prosedyrer, tester, øvelser etc. Rombehov vil være en miks av administrative arbeidsplasser, kontorer med plass til samtalebehandling og spesialrom. I tillegg kommer støtterom som lager, desinfeksjonsrom medisinrom etc. Her må man vurdere sambruk mellom funksjoner.
Når arealet er beregnet hver for seg kan man beregne og fordele arealet etter sykehusets driftsmodell.
Ofte søker man å sentralisere en del av disse funksjonene samlet, ofte rundt dag- og poliklinisk virksomhet og noe desentralt i det øvrige kliniske miljøet.
En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for somatikk kan leses her.
I sykehus skilles det mellom primær døgnrehabilitering og sekundær døgnrehabilitering.
Tema som bør drøftes
- Vurder dreining fra døgn til poliklinikk, ambulant virksomhet og digital hjemmeoppfølging
- Vurder areal ambulant virksomhet
- Vurder arealer for utredning, kartlegging, testing, opptrening, undervisning og samarbeid.
- Vil rehabilitering ha større behov for HC-tilrettelagte rom enn hva som er standardområder for døgn og poliklinisk virksomhet?
- Vurder romstørrelser fordi pasienter med betydelige funksjonsnedsettelser har behov for bruk av flere hjelpepersoner og store hjelpemidler i forbindelse med forflytning, utredning, kartlegging og opptrening.
- Vurder om pasienten kan tilbys digital oppfølging. Hvis dette er en mulighet må det planlegges med rom for digital oppfølging
Anbefalinger
Habilitering og rehabilitering gir tilbud til både polikliniske-, dag- og inneliggende pasienter. Dette kan være små enheter og for å utnytte felles arealer bør det vurderes å samlokalisere disse funksjonene for å styrke gode tverrfaglige kompetansemiljøer. I områder med spesielle behov bør det vurderes desentrale behandlingsrom.
- Benytt arealstandard sengerom
- Benytt arealstandard poliklinikkrom